Denne korte orienteringen er laget for dem som er nye i miljøet og ønsker en første innføring. Utvalget favner ikke over alt som har vært danset i Sandarringen siden oppstarten i 1949.
Springar
Vi har vår egen springdans fra Vestfold. Her kan du se en Valdres-springar.
http://www.youtube.com/watch?v=icx5amSPBnQ . Over hele landet er det lokale variasjoner av denne dansen, tilpasset lokal dansetradisjon.
Telespringaren kan du se her http://www.youtube.com/watch?v=F4Ltrt0Hxu0&feature=related

Pols
Den mest kjente er Rørospols, som du kan se et lite glimt av her.
http://www.youtube.com/watch?v=Vt4I1GBtdhg&feature=PlayList&p=98B5B1DAAEDE0237&index=1

Halling
Dette er en dans for sprekinger. Her kan du se hallingkastet hvor gutten viser hva han er god for! http://www.youtube.com/watch?v=9ollNmWvlhI

Pariserpolka
Denne dansen ble først kjent på slutten av 1800-tallet som Weinerkryss eller Parisepolka. Klara Semb har laget turene.
Her kan du høre Pariserpolka, spilt av Sigbjørn Bernhoft Osa.
http://www.play.com/Music/MP3-Download-Track/4-/5995168/Pariserpolka/Product.html?aid=5994610
Her er en annen polkavariant: http://www.123hjemmeside.no/builder/pages/preview.aspx?url=http://www.123hjemmeside.no/testdans/22547765&return=/builder/pages/editpagecontent.aspx?PageID=22547765

Vals
Valsens røtter er fra området rundt Wien og de nærliggende alper. Vals var som danseform en revolusjon. Nå kunne man se sin partner direkte inn i øynene. Foreldregenerasjonen var ikke like begeistret: ”Jeg forstår at mødrene er glad i dansen, men ikke at de lar sine døtre danse den”, skrev en bekymret far i 1767. Nå dreide man rundt i lokalet og satte opp farten. Vals ble vanlig i Norge fra rundt 1850.

Reinlender
Reinlender er en av de vanligste dansene i gammeldans. Navnet kan tyde på at man trodde den kom fra Rhinen. I Tyskland heter dansen Tysk Polka, og i Sverige Schottis. Dansen spredte seg på 1800-tallet og er fremdeles en meget populær dans.
 I en dansebok fra 1882 skriver forfatteren en anmerkning om reinlenderen: "NB. Rheinländer har før kun været at se paa mindre fashonable Steder; men da den i senere Tid har faaet Indpas i de bedste Kredse, har Forf. troet at burde tage den med."
Den finnes i mange varianter, med og uten turer.
Her kan du høre reinlendermusikk som svinger!
http://www.youtube.com/watch?v=rTfcJgNDNS8&feature=PlayList&p=202D5A9C13CFF487&playnext=1&index=2

Masurka
En polsk dans i 3/4 takt. Den polske nasjonalsangen er en masurka. Chopin gjorde masurkaen internasjonalt kjent da han komponerte mange masurkaer for piano.
Her er en masurka, framført av Eiker Spellemannslag.
http://www.eiker.org/Arkiv-OE/Audiovisuelt/Lyd/Sammus/0057/sammus-0057-18.html

Vals
Valsens røtter er fra området rundt Wien og de nærliggende alper.Valsen fikk sitt gjennombrudd da menuetten hadde stivnet i sin form, og countrydansene/Contredansene hadde mistet sin interesse. Vals var som danseform en revolusjon. Nå kunne man se sin partner direkte inn i øynene. Foreldregenerasjonen var ikke like begeistret: ”Jeg forstår at mødrene er glad i dansen, men ikke at de lar sine døtre danse den”, skrev en bekymret far i 1767. Nå dreide man rundt i lokalet og satte opp farten.  Dansemestrene var ikke like begeistret for valsens inntog. Den truet levebrødet deres. For å sikre sitt eget arbeid, og holde liv i kvadriljer og rekkedanser, ble det ofte hengt på en vals i de allerede eksisterende dansene.
Valsen har utviklet seg til blant annet Wienervals, sakte vals og Boston vals. I en periode ble vals kalt tysk dans.
Her kan du høre valsen Vesle-Pål, spilt av Eiker Spellemannslag.
http://www.eiker.org/Arkiv-OE/Audiovisuelt/Lyd/Sammus/0057/sammus-0057-04.html

Polka
Polka har sin opprinnelse I Bøhmiske folkedanser. Tradisjonen vil ha det til at en bøhmisk bondejente laget dansen i 1834. Den ble laget til den populære folkemelodien  ”Onkel Nimra har en hest”. Dansen ble først introdusert i Ballsalene i Praha i 1835. Navnet polka er tsjekkisk for ”et halvt steg”, som henspeiler på det raske skiftet fra en fot til den neste.
Navnet polka har altså ingenting med Polen å gjøre.
Snart ble det polkafeber. Danseskoler måtte importere jenter fra de mange balletter for å skaffe dansepartnere til ivrige, unge menn. Disse unge menn var mer interessert i partnerne enn i dansen, og dansen fikk et dårlig rykte.
Polka ble introdusert i England rundt 1850, men ble ikke så populær der. I USA, derimot, ble den motedansen sammen med vals.
Polkaen mistet populariteten da ragtime og jazz trengte seg på. Etter 2. verdenskrig fikk polkaen et oppsving i USA.
Polkaens popularitet åpnet opp for andre østeuropeiske danser, som f.eks  galopp, polonaise og masurka.
Ta en titt på http://www.youtube.com/watch?v=Pxsaip6GImI&NR=1
Her kan du høre polkaen "Hjerteknuseren", spilt av Eiker Spellemannslag.
http://www.eiker.org/Arkiv-OE/Audiovisuelt/Lyd/Sammus/0057/sammus-0057-19.html

Eikerril
Klara Semb tegnet ned denne dansen i 1920-årene. I kommentarene til musikken står det "Det må vera ein slått med ljost humør i". Klara Semb forteller at hun hadde ikke sett noe som liknet på Eikerril. Hun lærte den av en doktorfrue av adelsslekt, som "var meget nøye."

Enkemannsvals
En Vestfold-dans. Dansen ble skrevet ned så sent som i 1980. Vet lite om den, men kan vel tro at en enkemann trengte en vals for igjen å se livets lyse sider.

Fandango fra Austlandet
Dette er en av syv rekkedanser som Klara Semb noterte fra Namdalen.
Fandango var en motedans som kom på 1800-tallet, og holdt seg lenger i bruk enn engelskdansene.

Feiar med vals, også kalt Trondheimar, eller Bergenser!
Kjært barn har mange navn, sies det. Klara Semb lærte denne av en spellemann i Vestfossen.  Han hadde spilt til dans ved mange storgårdsball på Ringerike.

Figaro der alle danser
Denne dansen er ikke knyttet til et spesielt sted. Klara Semb møtte den overalt i bygd og by. Denne varianten, hvor alle danser, er en videreføring av den eldste Figaro-formen.

Firetur 2 fra Namdalen
Dette er i utgangspunktet en engelskdans som ble populær på 1800-tallet.

Gamal reinlender
Vi vet at denne kommer fra Sverige. Den ble tatt med av en danser i Bø som hadde besøkt en dansevenn i Sverige og lært Schottis. Han tok den med til bygdedansen en lørdags kveld...

Sekskrossdansen
En Vestlandsdans fra Sogn. Det finnes også tre- og tolvkrossdansen

Mølledansen
Mølledansen er skrevet ned etter en gammel håndskrevet dandsebog fra Ringerike. Mølledansen har også den franske tittel "Stormen". Originalmanuskriptet sa lite om steg og turer m.m., så Klara Semb bestemte dem.

Seierstadhopsa
Også en dans fra Namdalen. Dansen er en typisk feiar. En mulig forklaring på navnevalget kan være at en av storgårdene i Trøndelag het Seierstad.

Åttepardansen
Langt flere enn åtte kunne være med. Det ble sagt at på store dansefester kunne så mange som 100 danse i en stor ring. Det var leikfester, det!
Her kan du se en åtteur med mølle fra USA http://www.youtube.com/watch?v=DyjDdjuMggE

Tyrolervals - eller Fikservals
Det finnes en del valser i gamle notebøker med tilnavnet tyrolervals.
Man antar at de passet spesielt godt til denne dansen.

Totur fra Holt  
Ikke Holt i Vestfold, men i Aust-Agder. Først fikk den navnet etter Marta Langtvedt, som lærte den bort til Klara Semb.

Varsovienne
Denne har sannsynligvis sitt utspring i danseskoletradisjon. En tilnærmet lik dans finnes i svensk dansetradisjon. Navnet kan være en misforståelse av ordet Marsjoverenne. Den er også kalt "Vals i enden".
Slik danses en i Tyskland http://www.youtube.com/watch?v=bp-hDkNcLl4

Åttetur med mølle
Klara Semb konstruerte denne dansen. Hun forteller at hun fant musikken, men dansenedtegnelsene var borte. Hun brukte en åttetur fra Asker som kjernen i den konstruerte dansen.

I folkedanstradisjonen er også polonese, Lancier fra Vardøhus, Fransese og Pariserpolka, for å nevne noen.
Disse er omtalt i oversikten over stildanser.

Anne Knudtsdotter
Sangen er en del av vaudevillen "Han har det strengt", som ble spilt på Christiania Theater i 1865. Anne i stykket er embetsmannsdatter, men kler seg som en bondejente for å gjøre narr av bestefaren og en frier. De andre versene er flettet inn i samtalen mellom frieren og Anne. Melodien er en folketone, og dansen er en forenklet form av den færøyske Sandøyardans.
" - Vi bur oppå ein plass der som ingen skulle tru at nokon kunne bu...."

Bendik og Årolilja
Denne sangen er inspirert av blant annet den romantiske historien om Tristan og Isolde.
I Østerdalen hadde den 127 vers. I døden kommer deres kjærlighet til syne da blomster fra de to gravene danner et hele over kirketaket. Klara Semb laget trinnene, og la inn en bridge, som var helt nytt i sangdanstradisjonen. Færøyring var utgangspunktet.
" - Det voks opp av deiris grefti tvo fagre lilje greinir..."

Bind deg ein blomekrans
Tekstforfatteren er ukjent, men det spekuleres i om Klara Semb skrev den selv. Den ble sunget som en hyllest til henne like etter krigen. Stegene vet vi at hun har laget.
"- Sit ikkje stur og tung, syn at du og er ung, veks fri som fagre lyng..."

Blåmann Blåmann bukken min
Den rette tittel er "Leitande etter Blåmann". Tonen ble trykket i boken "Norske Visor att Skulom" i 1871. Aasmund Olavsson Vinje skrev diktet som et forsvar for geitehold, fordi Stortinget skulle vedta en lov som han mente gjorde geitehold vanskeligere.
-"Blåmann, Blåmann, svar meg no! mekre med ditt kjende ljod"

Det står ein friar
Rett tittel er Nordlandsvise, men det er ofte de første ordene som blir husket. Dette er en skjemtevise, kjent i hele Skandinavia. I Sverige kalles den Friarleik. Sangen er kjent i 3 varianter i Norge. I alle variantene er  verset når frieren endelig slipper inn, tatt med. Og ja, han havner til slutt i sengen til datteren i huset.
"- Dar står en friar uti gare, mor lilla, hau, hau - ".

Det er Laufallstid
En søt sang om Einar som gjerne vil ha Astrid, men han er og blir en klumse når det gjelder jenter. Yr og glad blir han da han merker at Astrid hengte seg litt fastere i armen hans mens han bare klarte å snakke om været. Folkehøgskolemannen H. Straumsheim skrev denne. Tonen  ble laget av en tidligere revyskuespiller i USA.
" Vert det same fine veret om ei veke, vil eg spørje om ho Astrid vil bli mi"

Det høyrdest ved nott.
Mest kjent under navnet "Vardevakt". Per Sivle skrev teksten. Norskpatrioten Helge Væringsaasen tok Sivle med opp på et fjell og inspirerte han til denne teksten. Melodien ble trykket i " Norske Tonaar fyr Heim og Skule".
Slutten av dansen gjør et mektig inntrykk når danserne "bygger" varde med
guttene innerst og jentene på kne i en ring utenfor.
" Og gjev det aldri må verte sagt, at landet ligg utan varde-vakt".

Det leikar så mangt.
Rett tittel er "Trolldans". Hulda Garborg har diktet, og færøydans var også her grunndansen.
" Det leikar so mangt ei sumarnsnott i dvergeskog, i dvergeskog".

Hans og Hånan
Stakkers husmann Hans som skulle til seters med hanen sin. Det gikk ikke bedre enn at Hans falt og hanen stakk avgårde.
" - og denne karen var kåt i dans og lett og lentaug og hette Hans"

Det var ein gong ein skreddarsvein
En sormunter vise om skreddarsveinen som ble "jaga som ein hund" da han kastet småstein på "jenta sitt kammersglass". Jakob Sande har skrevet teksten og orkesterdirigenten Brodersen har laget tonen.
"- Han hengde seg på ei bjørkegrein, i trilagt snelletråd".

Eg gjekk meg opp til seterli
Finnes i mange varianter. Igjen er det gutten som går til seters for å hilse på seterjenta. Først er hun ikke særlig medgjørlig, men det blir bedre etter hvert...
" Men som e kom te jenta da, så vart ho glad og svara me ja".

Sirivisa
Denne visen ble funnet i Ryfylke. Frieren er på vei til Siri, den utkårne, men motet svikter og han tar seg en pust i bakken. Da får han se Siri og noe vakrere har han aldri sett.
"Så kvit og fin som snø på skogen, når greina henger tung og bogen".

Eg heiter Håvard Hedde
En sann historie ligger bak denne sangen. Håvard Hedde "kom på so gale eit styre" da kjæresten valgte en annen. Han isolerte seg og endte sine dager i elven Otra. Tonen er en folketone fra Telemark.
" Og då var jenta fest, men det var med ein annan, det hev er trega mest".

Eg rodde meg ut på seiegrunnen
"Strilevise" er det egentlige navnet. I gamle dager var det vanlig at hver gård hadde sine faste fiskeplasser. Dette ble sett på som en hvilken som helst eiendom som lå under gården. I denne visen forsøker en annen å ta en fast fiskeplass, og det blir det bråk av!
" Då dreiv eg te han med fiskestongje, så'n datt i uvite bak i rongje...".

Eg veit ei lita jente
En kjærlighetssang hvor frieren har fått napp og " har en vakker kjærest nord i skogen". Sorenskriver Schirmer stod for både tekst og melodi i 1871.
" Je veit ei vakker jente, ja je kjenner a så vel".

Falkvord Lommannsson
Denne danses med fakler eller sverd. Dette er en historisk vise da emnet er hentet fra Sverige på 1200 tallet. Hovedmotivet i dansen er bruderovet da ridderdatteren Ingrid Svantepolksdotter ble røvet av Falkvord og fraktet til Norge. Dette er en riddervise hvor hovedteamet er at kjærligheten overvinner alt.
" Riddaren vågar han livet sitt fyr ei jomfru".

Flaumen går
"Dølavise" er den egentlige tittel. Denne visen har vært et kampskrift for målsaken. Den er kvass i innhold og vers 4 og 5 blir ofte utelatt for ikke å støte noen.
Fra vers 4: "By-kar stram på gata går fram, trur han skal oss lære..."

Hu hei kor er det vel friskt.
"På fjellet" heter egentlig denne visen. Tonen var en av de mest kjente folkemelodier på 1800-tallet. Hele visen, slik den brukes nå, er en hyllest til fjellet.
" I dalen starvar du tung og heit, kom på fjellet."

I kveld er eg gla
Visen er laget av biskop Johan Storm Munch, og trykket i 1848 med tittelen "Gjenten, som glæder seg til Dands".
" I kveld er eg glad, rett no skal eg av stad og danse bra med guten min".

Strid for fred
Arne Garborg har laget teksten, som ble utgitt i 1894 under tittelen "Mot".
Stridigheter med Sverige var med og skapte interesse og debatt rundt forsvar og fredssak. Sparre Olsen satte tone til diktet så sent som i 1941.
Diktet var igjen blitt sørgelig aktuelt.
" Me lever midt i ei villmanns-tid med blinkande knivar og nevestrid".

Kjære du mi Randi
Han Tørkjell frir til Randi, men hun ser foraktelig på han og biter han av. Tørkjell blir ergelig og tar igjen. Randi freser tilbake, og Tørkjell blir veldig lei seg. Randi synes synd på ham, og snur om:
" Kjære du min Tørkjell kom hit litegranne, du er den venaste guten eg veit".

Det er ved jonsoktid
En hyllest til jonsoktid. Alt er lyst og lett.
"Inga sorg på denne jord, skiplar von om lukka stor."

Kråkevisa
Denne visen finnes i mange varianter over hele landet. Hulda Garborg fortalte at " visa er skrivi heilt paa Sundshordalandsmaal, soleis som dei syng henne på Stord". Den ble først utgitt 17.mai 1903.
Visen handler om en mann som tror en kråke skal drepe han, og bstemmer seg for å drepe kråken.
" Å mann han spente sin boge for kne, so skaut han den kråko, så datt hu ned"

Ola Tveiten
Lillebjørn Nilsen har laget teksten. "Tone fra England" står det på notebladet. Ola Tveiten er en vegarbeider som glemmes når "ei kakse skal klippe ei snor". Han er sliteren som "jobba seg frametter vegen fleifaldige tunge mil."
" Kvar meter har kosta slit. Sudelida, sudelidei".

Ormen Lange
En færøysk historisk folkevise fra så sent som 1830. Diktet skildrer de storpolitiske forholdene i Norden omkring år 1000 med Olav Trygvasson i hovedrollen. I slaget ved Svolder sprang Olav Trygvasson på sjøen.
"Kongen sprang i havet ut, drengene etter fylgde".

Å eg ser på deg
Denne visen skildrer flørtingen mellom gutt og jente.
" - å hei, og hei, å hildrande deg, kor ille du ha no narra meg!"

Opplysningene om de enkelte sangdansene er hentet i Klara Semb Norske folkedansar, Oslo 1985. En skattekiste for dem med interesse for sangdanser.