Sandarringen

Om folkedans - en kort orientering.

Norsk folkemusikk og folkedans.

Denne korte orienteringen er laget for dem som er nye i miljøet og ønsker en første innføring.

Det er pardansene og fela som dominerer den eldre folkelige norske musikk- og dansetradisjonen. Pardansene utgjør storparten av det norske danserepertoaret, og hovedtyngden av den eldre instrumentale folkemusikken vår er dansemusikk på fele til pardanser.

Bygdedanser

De eldste formene, springar, gangar, pols, rull og halling, blir samlet under betegnelsen bygdedans (nasjonaldans). De utgjør en svært variert tradisjon med stort rom for lokal variasjon og individuell improvisasjon både i musikk og dans. I disse dansene holder gutt og jente hverandre i en, eller i begge hendene og svinger under armene til hverandre. Mange av dem har også løsdans, en del der gutt og jente danser hver for seg.

Runddanser - ofte kalt Gammeldans 
De yngre formene i pardanstradisjonen, vals, reinlender, polka, masurka og pariserpolka, blir samlet under betegnelsen gammeldans eller runddans. Det er velkjente europeiske motedansformer, og de eldste av dem får innpass i bymiljø hos oss alt omkring 1800. De er enklere, har fastere oppbygging og viser mindre lokal variasjon enn bygdedansene både i musikk og dans. De er stort sett bygd  opp av motiv der paret holder om hverandre og svinger rundt sin egen  akse på ulike måter. I begynnelsen var det sterk motstand mot å slippe disse dansene til i leikmiljøet.

Turdanser
Ved siden av den rike og viktige bygde- og runddanstradisjonen har vi en samlegruppe vi kaller turdanser. De skiller seg ut ved fast oppbygging og har turer som kommer i fast rekkefølge og har samme lengde som reprisene i musikken. Turdanser er en uensartet gruppe både formmessig og dansehistorisk.
Kontradansene (Kvadriljer, Lancier, Rekkedanser) utgjør en viktig del av turdansene. Det var stort sett by- og storgårdsdanser i vårt land, danset til små ensembler med f.eks. to feler, kontrabass, klarinett, piano eller liknende. De levde helst sammen med runddansene. 

Sangdanser
Hulda Garborg var fødselshjelper for sangdansen. Gamle folkeviser var blitt meget populære i siste halvdel av 1800-tallet. Hulda Garborg fikk høre at det på Færøyene fremdeles ble danset til folkeviser, dro dit, og tok med seg hjem nok inspirasjon og kunnskap til å skape begeistring for sangdans som danseform. Og som hun selv sa " Dansetrinene forbyder ingen vanskelighet...". Hulda Garborg fulgte ikke slavisk den færøyske tradisjonen. Hun la blant annet til en bridge, dvs. et skifte i dansen fra det faste grunnsteget som drev dansen fremover.

Instrumenter
Fela har uten tvil vært det viktigste og mest brukte musikkinstrumentet i vårt land, i alle fall til først i vårt århundre. I et stort område sørvest i landet er hardingfela mest vanlig. Den har understrenger, flatere stol og kortere hals enn den vanlige fiolinen. Her kan du se og høre hardingfele i bruk http://www.youtube.com/watch?v=SOKuV-0--TU&feature=related
Av instrumenter som fremdeles blir brukt, kan vi nevne langeleik, munnharpe og fløyter av blokkfløytetypen med folkelige navn som f.eks. tussefløyte.  Trommen og klarinetten  var ofte brukt sammen med fela ved høytidelige anledninger.
Fra omkring 1860 fikk trekkspillet så smått innpass i bygdemiljøet, og omkring hundreårsskiftet var det blitt meget populært. Trekkspillet ble fremfor alt runddansinstrumentet, og ble i noe mindre grad brukt til bygdedans. Det gav runddansene ny popularitet.


kilder:www.hf.ntnu.no/rff/folkedans.html, Klara Sembs bøker.